Noen gang hatt bekymringer for ting som skulle vært gjort, men som er tiltak å igangsette?
Noen gang opplevd å føle at småting samler seg opp til å bli store oppgaver?
Da har du enten hørt om eller opplevd evighetens minutt...
Man skulle egentlig sendt en mail for 2 uker siden, men den blir bare utsatt og glemt...
Man skulle egentlig lest mer i noen pensumbøker, og tatt igjen det tapte stoffet...
Man skulle egentlig lagret noen gamle bilder fra maskina over til den eksterne harddisken for et halvår siden...
Jeg skulle egentlig for lenge siden lappet sykkeldekket mitt...
... og i dag gjorde jeg det på et par strakser! :D
Det kalles standard! Den lille tingen som skal gjøres tar egentlig bare noen minutter å gjennomføre, men det kan ta flere evigheter før prosessen startes og tiltaket iverksettes.
Som unnskyldning for at jeg ikke har gått til det steget å lappe dekket, har jeg kunnet sykle allikevel med sykkelpumpa som min beste venn til tross for hull i dekket. Ved full oppumping av dekket har luften holdt i ca 12 timer, men i dag holdt lufta kun en liten sykkeltur og jeg var kommet til det steget at jeg måtte fullføre evighetens minutt ---> Det tok meg som sagt to strakser, og jeg har plutselig en mindre bekymring mindre.
Så nå kan det sykles til krampa kommer og tar meg og jeg går tom for luft =)
3-0 i Trines favør, og jeg sier gratulerer til navnemesteren!
